“Hvem er så Adolf Hoel? Ja, hvem er han denne mannen, som for resten av sitt liv er kjent uverdig til å la sin stemme høre i sitt eget folk? Som er fratatt sitt professorat, utstøtt av Akademiet og kastet ut av den verdenskjente institusjonen som er hans verk? Som ble stenet i fedrelandets og frihetens navn da det ble blåst ‘faren over’?”

 

Gjennom flere tiår i første halvdel av forrige århundre var Adolf Hoel den sterkeste pådriveren for å sikre norske interesser i polarområdene, først og fremst på Svalbard. Med sin  utrettelige innsats som leder for de årlige forskningsekspedisjonene til øygruppen, var han utvilsomt den viktigste enkeltaktøren i spillet som til slutt endte med at Norge fikk suvereniteten over Svalbard. I tillegg var han grunnleggeren av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, som senere ble til Norsk Polarinstitutt. Men Hoels merittliste stanser ikke der. Han var også drivkraften bak den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931, og i 1939 var han den utløsende faktor da Norge la under seg Dronning Mauds land i Antarktis rett foran nesen på Hitlers hemmelige polarekspedisjon - og som dermed

knuste nazistenes polare ekspansjonsdrømmer.

 

Tilknytningen til Nasjonal Samling og ikke minst hans stilling som rektor ved universitetet i Oslo under krigen, kostet imidlertid dyrt. I stedet for et ettermæle som en av de store profilene i norsk polarhistorie, endte Adolf Hoels lysende karriere med en landsviksdom og bortimot total glemsel.

 

 

 

 

288 sider, illustrert

 

 

Kolbein Kraft sliter. Med økonomien, alkoholen og ikke minst savnet av sønnen som forsvant til den andre kanten av landet etter skilsmissen. Men Kolbein har et talent som skal vise seg å være gull verdt. Han kan synge enhver begravelsesforsamling inn i himmelen. Så dukker den gamle vennen Sivert opp og foreslår at de to starter eget begravelsesbyrå. Ved hjelp av Kolbeins talent, en jevn dosering kokain og byens feteste likbil settes snart Himmel og jord i bevegelse.

 

Harald Øhrn har bakgrunn som sveiser, kokk, tekstforfatter og familieterapeut. Han har dessuten vært medlem i diverse band, blant annet The Aller Værste! Dette er hans debutroman.

 

 

 

 

 

Oversatt av Kari Lyngstad og Heidi Wallevik

 

 

Vidunderbarnet Judd Breslau kastes ut fra Yale i en alder av 14 år, og havner i den eksentriske egyptologen Phillips Chattertons tjeneste. I et falleferdig kråkeslott av et hus går dagene med til å spille tuba og reflektere over selvmordets natur. Det vil si, Chattertons unge datter Valerie fanger raskt all oppmerksomhet, og Judds løpske hormoner sender ham ut på en ”dannelsesreise” fjernt fra akademias elfenbenstårn. Via en hesteranch i Colorado og et pornostudio under Brooklyn Bridge befinner han seg to år senere i det sørlige Irak, i Assama, en gang muligens Edens hage, nå en middelaldersk, bortglemt provins som utelukkende er kjent for kunsten å benytte ekskrementer som bygningsmateriale. Fengslet og dødsdømt venter han på sin egen makabre henrettelse mens krigen mot terror raser lenger nord.

 

Hollywoodlegenden Millard Kaufman var fjorårets litterære overraskelse i USA, da han i en alder av 90 år debuterte med et satirisk og språklig fyrverkeri av en roman som tok pusten fra de fleste anmeldere.  

 

 

 

 

Høy risiko er stikkordet for vurderingen av Weserübung – det tyske angrepet på Norge i 1940. Tyskland og Adolf Hitler tok en planlagt og kalkulert risiko, som lett kunne fått skjebnesvangre følger for nazistene. For de tyske styrkene var britisk sjømakt den største trusselen og risikofaktoren. Ble de tyske angrepsgruppene oppdaget under overfarten, ville de mest sannsynlig blitt utslettet. Den andre og mindre risikoen var de norske kystbefestningene. Et besluttsomt forsvar ville kunne hindre eller forsinke planmessige landganger. Men de alliertes mottiltak var improviserte og med uklare mål, og det norske forsvaret lite forberedt på et angrep av denne størrelsen.

 

I ettertid ble det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 beskrevet som både overraskende og umotivert. Begge deler er uriktige. Motivet var ganske enkelt å sikre kontroll over Norge før Storbritannia gjorde det. Det var en dristig plan som brøt med all sjømilitær doktrine og teori, og som først og fremst var avhengig av at verdens ledende sjømakt lot seg overrumple. I britenes øyne var nemlig ikke Tyskland i stand til å gjennomføre en sjømilitær operasjon i deres egen bakgård, i hvertfall ikke en operasjon på størrelse med Weserübung.